Psykisk helse og hele mennesket
2. mai 2017 tok 1,6millionerklubben for seg psykisk helse for et lydhørt publikum. Når blir det sykdom? Hva er det å være psykisk syk? Hvorfor er det så vanskelig å snakke om? Dette var noen av spørsmålene som ble tatt opp. Men først fortalte komiker, skuespiller og TV-personlighet, Else Kåss Furuseth, som er ambassadør for 1,6 millionerklubben i Norge, litt av sin historie.
”Jeg hadde en fin barndom med søster, bror og foreldre i et gult hus med gul Golden Retriever, trimrom og hage”, forteller Else på en levende og personlig måte. Hun husker hvor trist det var å besøke mor på sykehuset, og skjønte at mor var syk når hun ikke hadde neglelakk på. Da var Else 11 år, og forsto egentlig ikke hva som var galt. ”Pappa sa at mamma er veldig lei seg nå, men hun får hjelp, savner dere og kommer snart tilbake”. Else har opplevd to dødsfall på grunn av psykisk sykdom i egen familie, og kjenner på kroppen hvordan det fortoner seg for barn når voksne blir syke.
Psykoser og stigma
Psykiater Anne-Kristine Bergem, leder for Norsk Psykiatrisk Forening og fagrådgiver i BarnsBeste, kompetansenettverk for barn som lever med psykisk syke pårørende sier; ”vi mennesker har alltid hatt utfordringer i livet, og vi er ikke grunnleggende annerledes i dag. Men vi har fått det så bra med alle primærbehov dekket at vi har mer tid til å kjenne etter hvordan vi har det.”
Else spør hvilke sykdommer det er vanskeligst å snakke om. Anne-Kristine Bergem svarer: ”Det snakkes mest om depresjon, angst og spiseforstyrrelser. Kanskje litt om ADHD, men de alvorligste psykosesykdommene, der man kanskje ikke klarer å ta seg av seg selv er fortsatt stigma”.
”Alle kan utvikle en psykose. Det er en gradvis utvikling, kanskje trigget av en ekstrem situasjon, men ikke alltid. Noen kan ha en psykose og bli bra igjen, andre må leve med det. Det lureste man kan gjøre i livet er å velge de riktige foreldrene, litt fleipete sagt. Oppvekst har mye å si for hvordan vi blir rustet til livet som voksen. Det er en grunnleggende urettferdighet i at en dårlig oppvekst øker sjansen for å få det dårligere senere i livet.”
Fasademenn og stressa ungdommer
Det er nok flere menn som går rundt og er deprimerte uten å vise det. De kan være sinte, ampre, utålmodige. Det er vanskelig å snakke om, og for mange er fasaden umåtelig viktig. For noen fortoner selvmord seg som den eneste pausen fra et rotteres som dreier seg om å opprettholde det ytre.
”Det er lettere å være psykisk frisk hvis man har god økonomi og har det man trenger”, sier psykiater Bergem.
Else; ”hva med ungdommen full av stress og bekymring?”
”Dagens unge opplever mye press, selv om de stort sett har det bedre enn generasjoner før dem. De er hjemmekjære og veltilpassede, allikevel opplever 20% ungdom psykiske helseplager. Det kan være fordi ungdom i dag har et språk og kan uttrykke seg om det de sliter med, men det kan også være at et individrettet samfunn, der alle skal bli best, skaper et for stort press”, sier Bergem.
”Ikke si til barna at de kan bli hva de vil. Det stemmer ikke. Man kan ikke bli hva man vil. Det er også viktig å slappe av. Barn i dag ser mødre som løper på tredemølle mens de baker glutenfritt brød. La barna se at det går an å slappe av”, oppfordrer psykiateren.
Quick Fix
”Vi er for opptatt av Quick-fix. Helseevangeliet om å være slank og vakker er vår tids religion. Og blir du ikke slank er det din egen skyld. Å drive fysisk aktivitet skal være en feiring av hva kroppen kan og ikke en straff for noe du har spist”, minner psykiater Bergem oss om.
Else; ”Når er du ikke frisk?”
”Når det går ut over din egen livskvalitet og ut over andre mennesker. Når noen ikke orker treffe andre, gå på jobb, isolerer seg. Da må man spørre, bry seg, vise omsorg.”
Arv
Mye psykisk sykdom har en arvelig komponent, deriblant schizofreni og bipolaritet. De siste årene har man forsket mye på epi-genetikk, hvilket betyr at miljøet påvirker hvilke gener som skrus på og av. Hvis man har arvelig tendens til en psykisk lidelse, er det ikke sikkert den bryter ut hvis ikke de ytre omstendighetene trigger den.
Unni Lindell fortalte at hun var sårbar og sliten som barn på grunn av mye spetakkel i hjemmet. Hun gledet seg til å bli voksen og få et rolig liv. Hun har lært seg å slappe av, være ærlig med seg selv og andre, og være både bestemt og sårbar.
Stressmestring
Åse-Hilde Brekke leder Tara Mindflow har i over 10 år lært seg tibetansk åndelig tradisjon. Ikke minst fikk hun en hel times samtale med Dalai Lama da hun studerte tibetansk rituell maskedans.
Det er langt fra Nordland til India og Tibet, men det stoppet ikke Åse-Hilde Brekke. Hun har skrevet flere bøker om stressmestring og om stillhet.
Det startet da hun som liten beundret månen. ”Stillhet er veien til visdom, men hvorfor er stillhet så viktig?”
Det å være stille med seg selv et øyeblikk hver dag – å møte stillheten – kan være utfordrende for mange.
Da Åse-Hilde Brekke var liten hadde hun noen svært alvorlige astmaanfall. Hun visste ikke at det var dundynen hun reagerte på. Hun måtte mobilisere alle krefter for å få nok luft. ”Da jeg møtte den tibetanske tradisjonen og lærte pusteøvelser, forsto jeg at det var jo det jeg gjorde da jeg fikk astmaanfall som barn.”
Fra ytre rikdom til indre fattigdom?
Ja det er et av spørsmålene Brekke stilte. Hva gjør det med oss? Det er viktig å tenke på at kropp, tanker og følelser henger sammen. Maten vi spiser gir oss energi eller motsatt. Kroppen vår trenger bevegelse, sinnet vårt trenger et sosialt liv og vi må ha en balanse mellom arbeid og fritid, ikke minst balanse mellom materielle verdier og åndeliv liv. Mindfulness betyr oppmerksomt nærvær, eller ”å huske” på sanskrit. Det dreier seg om nøytralt å observere det indre og det ytre. Ikke fornekte, heller ikke dyrke det du føler eller opplever, men observere.
”Å søke perfeksjon er ikke det samme som perfeksjonisme”, sier Aase-Hilde Brekke. ”Vi må ta tilbake vår egen tid, vår identitet og dele fra dette utgangspunktet. La kropp og sinn falle til ro.”
3 grunnregler
Hennes tibetanske lærer heter Tulku Lobsang Rinpoche, en karismatisk åndelig veileder som reiser verden rundt.
Han sier at mindfulness er tre grunnleggende ting:
1. Disiplin
2. Nærvær i øyeblikket; se, sanse, observere
3. Årvåkenhet (alertness) – kontinuerlig følge med
Meditasjon betyr ”å endre perspektiv”. Det er en trening av sinnet. Målet er et samlet sinn, varig sinnsro, selvinnsikt, tilfredshet, glede og ikke minst å få styring på livet ditt. ”Det dreier seg om å bli den du er ment å være”.
Åse-Hilde Brekke sier at vi moderne mennesker så å si alltid trenger å starte med avspenning først. ”Tibetansk buddhisme er pragmatisk. Det skal være overkommelig og bidra til selvutvikling i eget tempo på egne premisser. Dalai Lama mediterer 4 timer hver morgen, men det krever kanskje mer disiplin enn de fleste kan oppdrive.”
Åse-Hilde Brekke har skrevet flere bøker, underviser i tibetansk buddhisme og har kurs. Se mer her: http://taracenter.no/
