For kvinners helse 1.6 Norge arrangerte 28.10.15 nok et vellykket seminar i Trondheim

Text: Elin Schive

Lokalavdelingen i Trondheim gjennomførte nok et vellykket seminar på Øya helsehus 28.10.15. Et nyopprettet lokalt styre var på plass, og lederen for lokalstyret, Elin Schive, ønsket velkommen. Videre ga styreleder For Kvinners helse, Solveig Melbye en god orientering om organisasjonen, dens formål og visjon.

Kveldens seminar besto av tre forelesere:

• Førsteamanuensis og overlege ved St. Olavs Hospital, Brita Pukstad, foreleste om ”Kvinnehuden forteller sin egen historie ved å eldes.”
• Professor og gynekolog, NTNU Trondheim, Elisabeth Darj fortalte om sitt arbeid med Kvinnehelse i u-land.
• Designer Lise Skjåk Bræk avsluttet kveldens seminar med foredraget «Klær som språk».

Kvinnehuden forteller sin egen historie ved å eldes

Dr. Brita Pukstad holdt et engasjerende foredrag og tok oss med på en reise i hudens mange oppgaver og funksjoner. Vi lærte om hudsykdommer i ulike aldersgrupper, hva kjennetegner en aldrende hud, og hva har dokumentert effekt mot rynker. Svar på dette spørsmålet var å avstå fra røyking, bruke solbeskyttelse og topikale midler (salver/kremer). Årsaker til tørr hud kan være genetiske faktorer, hormonelle årsaker, hudsykdommer, samt overdreven vasking. Andre årsaker kan være endringer i temperatur og luftfuktighet, årstid, strålebehandling, medikamenter m.m. Hvordan beskytte huden? Til det var svaret å bruke fuktighetsbevarende midler, hvor hovedelementene var:

• Emollienter- mykgjør og tilfører lipider
• Humectanter – binder vann
• Okklusiva – fysisk barriere, hindrer vanntap
• + evt. reparerende ingredienser, f.eks. Niacinamide, vitB3

For mer info: http://www.cosmeticsandtoiletries.com/research/chemistry/57787362.html

Hva med kosmetikk versus legemiddel?

• Legemiddel har vitenskapelig og dokumentert egenskap med hensyn til effekt og bivirkninger. Det stilles strenge kvalitetskrav og er underlagt farmasøytisk kontroll og Legemiddelloven.
• Kosmetikk har mindre omfattende krav til fremstillingsprosess og produksjonskvalitet, og det er ikke krav til dokumentasjon av virkninger eller bivirkninger.
• Cosmeceuticals er kosmetikk med legemiddellignende effekt og er basert på forskning av ulik pålitelighet (Eksempel: Tretinoin krem vs Retinol krem).

Har mat noen innvirkning på huden?

Det finnes forskning på områdene, men det knytter seg mye usikkerhet rundt effekten.

• Høy glykemisk indeks → AGE
• Antioksidanter og vitaminer
• Flavonoider (Grønn te? Sjokolade? Rødvin?)

Noen utvalgte vitaminer som har innvirkning på huden er:

• Vitamin A
  – For mye vitamin A kan utkonkurrere vitamin D
• Vitamin B
  – UVB reduserer folat i hud, og det er behov for supplement hos enkelte.
• Vitamin C
  – Mangel gir skjørbuk
  – Tilskudd til hud for å hindre rynker?
• Vitamin D
  – Solarium anbefales ikke. Vanskelig å dosere trygg og «riktig» mengde UVB.
  – Tilskudd om man ikke spiser nok fet fisk.

Konklusjon

• Den gyldne middelvei
• Ikke røyke
• Trene
• Balansert kosthold med nok frukt og grønnsaker
• Mindre kjøtt
• Fornuftlige solvaner
• Kose seg med noe godt i helgen med gode venner!

Dr. Pukstad avsluttet sitt foredrag med å sitere den kjente allmennlegen Per Fugelli:

• Jeg tror vi gjør noe ufattelig dumt hvis jakten på det beste blir vår målestokk
• Vær den beste versjonen av deg selv!

I sitt foredrag fortalte Pukstad om en krem som kunne behandle rødme ved hudsykdommen rosacea. Hun ga oss følgende lenke til kremen:

http://www.felleskatalogen.no/medisin/pasienter/pilmirvaso-galderma 588379

Hudavdelingen, St. Olavs Hospital: http:/www.stolav.no/no/Om-oss/Avdelinger/Hudavdelingen/86961

 

Kvinnehelse i u-land

Dr. Elisabeth Darj er NTNU sin første professor i global helse, og hun ga et engasjerende foredrag om kvinnehelsen i verden. Hun har hatt mange opphold i Øst-Afrika, og har vært engasjert i tema om svangerskap, barsel og dødelighet, oppfølging etter fødsel og abortproblematikk. Hun har også vært involvert i et prosjekt knyttet til vold mot kvinner i Nepal og Sri Lanka. Hun viste en oversikt over faktorer som påvirker helse, og at det først og fremst dreier seg om politikk. Det er spørsmål om kunnskap, sosiale ulikheter, økonomi, vold, helsetjenester, teknologi, klima, miljø, smittsomme sykdommer, livsstilsykdommer og lederskap. Det er store forskjeller mellom land, og det er store forskjeller i de enkelte land. Når det gjelder kvinnehelse, er de største utfordringene kjønnslemlestelse, tenåringsekteskap, mangel på prevensjonsmidler, risikable aborter, mødre – og barnedødelighet, infeksjoner, STI/HIV, vold, kreft, hjerte/karsykdommer, kols, fedme, diabetes og osteoporose. Vi må likevel se det positive i utviklingen – tross alt er det en mye bedre situasjon for kvinner i verden i dag enn tidligere. Mødre- og barnedødeligheten har gått ned, og årsaken til det er hovedsakelig at tilgangen til jordmødre er blitt bedre. Fattigdom minsker, og flere kvinner kommer inn i politikken. For å redusere mødredødeligheten er det nødvendig med politisk bevissthet – man må satse på økt kunnskap i samfunnet, i kirker og skoler. Det er viktig å gi begavede, unge mennesker muligheter til utdanning innen helsefag. ”Education is the most powerful weapon to change the world.” (Nelson Mandela) Bedre økonomi fører til bedre helse.

Men fortsatt dør 800 kvinner hver dag i forbindelse med fødsel, og 800 barn dør hver time. 99 % av disse dødsfallene skjer i lavinntektsland. Ser vi på årsakene til mødredød, er det blødninger, infeksjoner, høyt blodtrykk, usikre aborter og langsomme fødsler som er hovedårsakene.”Women are not dying because of diseases we cannot treat. They are dying because the society has yet to decide that their lives are worth saving.” ( M. Fatalla )

Hvordan skal en så få redusert dødeligheten blant mødre? Svaret ligger i forbedring av svangerskapsomsorgen. Man må utdanne flere jordmødre. Man må utvide jordmorens oppgaver (”task shifting”). Man må ha omsorg for de nyfødte 24 timer i døgnet. Man må gi mulighet til keisersnitt.

Det finnes mange organisasjoner som er engasjert i global helse. Vi har de internasjonale organisasjoner som for eksempel UN, WHO, World Bank. Nasjonalt har vi Norges forskningsråd, Redd barna og Røde Kors. I tillegg har vi en rekke private bedrifter.

Dr. Darj ga til slutt en viktig påminnelse:

For å lykkes er det viktig å gå ut fra landets behov, og vi må samarbeide og koordinere.

 

Klær som språk

Avslutningsvis fortalte tekstilkunstner Lise Skjåk Brek om sin ferd mot anerkjennelse for å kunne leve av sin kunst, og hvordan hun fikk i oppdrag å lage uniformer for blant annet Porsen Norge.

 

I pausen ble det servert frukt og vann, og også denne gangen fikk vi både blomster, frukt og mineralvann i gave fra Bunnpris AS.